Det er vår.

Det er vår nå. Uansett om det kommer flere snøbyger, så kan jeg konstatere at det er VÅR! Det tines stadig mer ute, og vi er straks kommet til midten av april. For alle som desperat prøver å holde fast på vinteren, gi slipp! Snøen blir å tine bort, og det blir varmere i lufta. VÅR. Bare å tenke på ordet varmer.

Det er ikke mye som kan sammenlignes med en skogstur i regn. Det er bart på marka. Skogen er blitt grønn. Det faller ned lette regndråper, som gjerne treffer deg på nesa. Du tenker kanskje et sekund at det hadde vært lettere å gå med joggesko, men er takknemlig for at det er solide støvler som er på bena dine akkurat nå. Du trør lengre inn i skogen, og hører småfuglene kvitre, samtidig som de flyr på lette vinger i ly for regnet. Vannet fylles opp på blader og blomster, og det er fristende å ta et godt tak i ei gren for å riste den slik at vannet faller ned i store mengder. Du har en hund med som av og til stopper for å riste av seg vannet fra pelsen, men som ellers snuser rundt, og er glad og lykkelig for å få være ute på tur. Du tenker et øyeblikk tilbake på da hun var liten valp. Da likte hun absolutt ikke regnet. 

Dere går lengre og lengre. Kjenner på at dere burde snu, dere skal gå like langt tilbake. Du har ikke lyst til å snu, for hvert skritt dere tar blir det friskere luft i skogen. Til slutt må dere snu, vende både nese og snute hjemover. Hunden legger seg nesten til å sove med en gang dere er kommet inn. Du skifter til helt tørre klær, og setter deg ned i sofaen under et pledd. Tekoppen er innenfor rekkevidde. Du gleder deg allerede til neste tur, og til alle andre kommende turer. 

En smak av vår. 

Dårlig form, sommer og solfylte vinterdager

I dag ble det nok en dag med utpakking og rydding, begynner å se en ende på ryddingen nå. Tok nok for hardt i etter dårlig form i går, ut på ettermiddagen i dag ble det nok en gang sofaen på meg. Sånn kan det gå når man ikke tar det med ro...

Synes nok litt vel synd på meg selv, men det er bare så inderlig kjedelig å ligge på sofaen og gjøre ingenting.

I morges når jeg var ute med Lotta, begynte jeg å se fram til sommeren. Ute er det glatt og mye av snøen har tint bort. Det som er igjen av snøen er en blanding av skarasnø, og det motsatte av skarasnø....så man går så elegant oppå snøen....så vet man ikke ordet av det før man har foten langt nede i snøen...... Jeg fikk helt Olaf-tendenser når jeg var ute i dag (Olaf fra Frost-filmen). Legger ut endel bilder fra litt her og litt der, felles for alle er at de er fra sommerstid:

Sommer altså.....kjenner jeg gleder meg helt ned i tærne til å gå på lange fjellturer til sommeren.

Skal ikke klage for mye på vinteren da, det er mange fine dager å se tilbake på...særlig i mars, april når sola varmer og man kan ta seg fjellturer på skarasnøen helt til fjells:

Mye å glede seg og se fram til, uansett årstid :)

Sofaen og tullemailer

Etter å ha pakket ut og ryddet intensivt på rommene, ble det en tvungen pause i dag. Formen har ikke vært helt på topp, så det har blitt noen timer under pleddet på sofaen. Hva skal man finne på når man blir liggende på sofaen, og ikke er så veldig trøtt.

Lotta er ivrig med å hjelpe til med aktivisering, kommer stadig vekk med lekene, som skal kastes lengst mulig unna....sånn at hun kan hente lekene....og komme med de igjen.....kaster jeg de ikke med en gang, så merker jeg fort at det er en hund som nistirrer på meg.....og det kan komme en og annen bæse-lyd hvis jeg er veldig treg..

Så her ligger jeg, hører på Bjørn Eidsvåg og gjør stort sett ikke så mye mer.

Var innom mailen, for å sjekke hva som var kommet inn der. I det siste har jeg fått flere mailer hvor ordlyden går ut på: "Hva blir din framtid, Monica?" Jeg har ikke åpnet disse mailene, men jeg lurer litt på hva de vil fram til. Det må være noen som er veldig nysgjerrige isåfall? Eneste jeg kan gi som svar er: Har ikke peiling!!

Så er det mailene om det å finne kjærligheten....i de siste dagene har den tydeligvis vært på billigsalg, for nå deler de den ut helt gratis.....finn kjærligheten....gratis i dag.....i morgen er det kanskje for sent, da er du blitt gammel og grå og kan ingen få (det siste var jeg som la til, litt sånn leser mellom linjene)... Jeg er nok ganske naiv, fordi jeg har alltid trodd at man kan finne kjærligheten gratis...så feil kan man ta, det var visst bare et døgntilbud på tampen av 2014....

Mye man kan finne å fundere når man ligger på sofaen og ingenting gjør.

Må benytte sjansen av å skryte av det fine nye nattbordet mitt som jeg kjøpte på Søstrene Grene, til og med i rosa.....stod nok bare der og ventet på at jeg skulle komme innom butikken.

                                :)

Sånn går dagene, enten veldig fort så man ikke når å gjøre alt man har tenkt.....eller de snegler seg av gårde på sofaen.....

Ha en fin kveld!

God nytt år!

Siste dagen i 2014 har vært brukt til å pakke ut mer av flyttelasset, skru opp et skatoll fra Ikea og rydde og atter rydde.....det positive er at jeg har kun ei eske igjen å rydde ut av.

Skatollet etter det var ferdig. 

Ingen glamour her på nyttårsaften, etter ryddingen var det pizza og nå er det sofaen og American music awards på tv.

Lotta er ivrig med leken sin, og har heldigvis ikke brydd seg om de rakettene som har blitt sendt opp til nå.

Dette er vår nyttårsaften :)

For det nye året siterer jeg Kong Harald: "Ingen av oss kan komme nær et annet menneske uten å holde noe av dets liv i våre hender".

Jeg ønsker alle som leser dette et godt nytt år!

Steigen, flytting og litt jul

Jeg klarte det kunststykket å slette alle bildene jeg hadde tatt på mobilen for noen måneder siden. Det vil si at veldig mange av bildene jeg tok i Steigen før den tid forsvant.

Her er et av de stedene vi brukte å gå turer med Lotta.

Vi bodde i ei hytte på Naustvik camping mens vi bodde i Steigen. Campingplassen ligger i Leinesfjord i Steigen kommune, og er absolutt å anbefale for de som vil ta seg en liten ferietur til Steigen. Hyttene er veldig fine, og man finner det meste man trenger der. Beliggenheten er flott, nede ved havet....eller nede i fjæra som jeg brukte å si. Hytta var veldig flott, men som helårsbolig for en voksen, et barn og en border collie var det ikke helt brukbart. Særlig siden den voksne ble mer og mer mørkeredd, for om vinteren var det virkelig bekmørkt (korribekmørtna). Ikke var jeg så veldig glad i kombinasjonen bekmørkt og bølgeskvulp, og det var veldig værhardt når vinden stod på. Ikke klarte jeg å se sjarmen i det været som viste seg ofte utover vinteren, torden og lyn i bekmørtna.......tror kanskje jeg skremte Lotta mer enn lynet gjorde en gang vi var ute når det slo til.....hyl og løping....snakk om å bevare roen......not.

I hytta som ligger helt til venstre i bildet bodde vi i 5 måneder.

Lotta er ikke glad i biler, særlig når hun er fast og vi går etter veien. Det ble til at vi ikke gikk særlig lange turer, men holdt oss mer i nærområdet. Det ble altfor lite mosjon på Lotta i løpet av de 5 månedene vi bodde der, men hun tar det godt igjen nå.

Lotta var skikkelig ivrig de gangene hun kunne løpe på jordet som var ved siden av.

Rett atmed der vi bodde var det ei fin lita båthavn. Det var her kronprinsparet kom inn til land da de kom til Leinesfjord.

Vi ble bare boende fem måneder i Steigen kommune. Det ordnet seg ikke med annen bolig for oss, og da bestemte vi oss for at vi skulle flytte tilbake. Vi kommer til å savne de vi er blitt kjent med i Steigen, og jobben. Vi blir nok å dra tilbake på besøk, det er mange steder i Steigen jeg kan tenke meg å se.

Og vakkert var det, når det var vindstille ;)

Nå har det vært jul, og jeg har ennå ikke blitt ferdig med utpakkingen. Etter å ha pakket ut og "ryddet" (dvs forsøk på å rydde, har en følelse av at jeg bare flytter ting rundt uten at det hjelper stort) ble det en lang pause for å se ut i naturen, og jeg kjenner gangsperra komme sigende allerede. Skal bli noe til shoppingtur i morgen ;)

Må få med noe julestemning også.

Godt nytt år :)

Lotta er blitt ganske så stor. Hun er straks 7 måneder og vokser stadig. Hun er utrolig rask i vendingene når hun løper og har mye energi.
Hun har hatt perioder hvor hun har vært en smule langørete, men når jeg har jobbet med oppmerksomheten hennes mot meg har det blitt bedre. Jeg har trent en del i det siste på at hun skal komme til meg av seg selv når vi er ute på tur. Hun er glad i å svinse rundt, men jeg har sett at hun merker veldig fort hvis jeg stopper opp. Hun er veldig lettlært :)

Noen dager er formen litt laber, som denne dagen hvor det hadde stått ei skål med potetgull på bordet når vi gikk ut en tur fra stua og Lotta ble alene igjen. Når vi kom inn i stua igjen, var det ikke spor etter potetgull i skåla ;) Lotta vekket meg morgenen etter grytidlig og hadde fått problemer med magen. Den dagen var det ikke mye fart i henne, i forhold til vanlig. Dagen etter var hun sitt gamle seg igjen :)

Vi har hatt uker hvor det har vært iskaldt ute. Jeg hadde på meg så mye klær at jeg minnet nok mest om en teddybjørn der jeg gikk ;)  Det var veldig fint ute på disse dagene, særlig siden det som regel var vindstille. Vi gikk like lange turer disse dagene som ellers, og Lotta virket ikke som hun frøs eller hadde noe som helst imot kulda.

 

Lotta har stadig stor fart, selv om kulda biter :)

Her er det like før sola er tilbake :) På denne turen skjedde det noe som var merkelig til Lotta å være. Vi var ganske så nært mot fjellsiden og jeg hørte et dyr som skrek oppe mot fjellet. Jeg hørte lyden bare en gang og tenkte at det kanskje bare var en stor fugl. Lotta reagerte ingenting på lyden. På tur tilbake, ville hun ikke gå. Dette har aldri skjedd før, så jeg gikk bare og regnet med at hun kom. Jeg ropte og lokket, men hun rikket seg nesten ikke. Noen ganger gikk hun litt fram, men gikk så tilbake til hvor hun hadde stått først. Jeg gikk ganske langt, men så henne hele tiden. Til slutt måtte jeg bare innse at hun kom ikke og jeg måtte gå tilbake for å hente henne. Hun ble sittende helt til jeg var kommet nesten helt fram. Jeg tok henne fast i bandet og først smøg hun seg omtrent framover, før hun plutselig la på sprang. Det var ikke lett å holde følge med henne i "teddybjørn"-klærne, men vi kom oss ned derifra ganske fort. Det var tydelig at det var noe hun var veldig redd som var lengere oppe i skogen. Senere fikk jeg vite at det er sett gaupespor her inne, så det er ikke utenkelig at det var den som satt der og observerte. I kveld hørte jeg samme lyden når jeg og Lotta var ute, hørte lyden opptil flere ganger og den var ganske nært. Har aldri hørt gaupelyd før i år, så må si at det er spennende hvis det var det jeg hørte. Det hørtes ikke ut som en rev, hvis ikke revene her inne har fått ny dialekt ;) Lotta kom seg inn i ei fart i kveld og når hun var kommet inn, så bjeffet hun. Viktig å vite at man er på trygg grunn før man lager høye lyder ;) Gaupe har det vært observert før her inne, men ikke akkurat her hvor vi bor.

Sola er tilbake og det er blitt mye varmere ute, så nå er det bare å vente på våren :)

Det ble en liten oppdatering på hvordan det går hos oss. Her fyker dagene avgårde og jeg synes ikke jeg får tid til halvparten av det jeg har planlagt. Til sommeren er planen å forflytte seg sørover, denne gangen er vi begge enig om flytting :) Nå er jeg lei av å være student og vil ut i jobb fra høsten av :)

I går var det fridag for LM, så vi tok oss en lang gåtur. Det striregnet og tåka lå langt nede og det ble liksom ikke helt lyst ute den dagen. Vi kledde skikkelig godt på oss og trasket i vei. Det første vi møtte var ei oversvømt elv, i forhold til "brua" av grener som lå over elva. Jeg hadde lange støvler på meg og bærte LM over elva. Lotta kom etter og plumpet uti vannet og så ut som hun hadde tatt seg et bad. Fra den stund av var ikke Lotta fornøyd med turen i striregnet. Vi var gått i 5 minutter før LM lurte på når vi skulle ha matpause, så hun fikk noen kjeks å spise mens vi gikk. Det var veldig kort tid mellom hver gang energien hennes var helt borte og hun trengte påfyll av kjeks ;)
Vi gikk ei stund, før LM fant ut at nå var det på tide å snu, noe jeg egentlig var enig i. Lotta skjønte godt at vi var på tur hjem når vi snudde, så hun ville nok at vi skulle raska på.

Lotta er ikke fornøyd med været i det hele tatt.

Vanndammer er morsomme uansett om det striregner.

 

Vi kom oss vel hjem og Lotta ble bært over noen elver på tilbaketuren. 

Lotta har vært hos oss noen uker nå og det er ikke alt som har gått like lett. Hun var veldig forsiktig i starten, så hun fikk nok styre litt for mye som hun selv ville da, rett og slett fordi jeg ville at hun skulle bli trygg på oss først. Det endte egentlig mest med at hun fikk en uvane med å bite, både når hun var i herjehumør og når hun ville ha oppmerksomhet. Siden det er en stund siden jeg har holdt på med valpetrening, så måtte det litt Google til hjelp. Første rådene jeg fant var at hun skulle få lov til å bite, til en viss grad. Man skulle ikke trekke handa eller foten til, bare stivne. Ellers kunne man rope au og gå unna. Når man er ute med mye klær er det kanskje ikke så ille å bare stivne til, men inne når man ikke har på seg sko eller ytterklær, så gjør det faktisk vannvittig vondt. Etter en stund med dette, syntes jeg ikke jeg merket noe bedring. I starten av denne uka fant jeg et råd fra en som har jobbet/forsket mye på ulver og hannes råd var at valpen ikke skulle få lov til å bite, og det beste rådet hans var at man skulle skrike som en stukken gris, lage stygge grimaser og så gå unna. Dette var et råd som jeg syntes virket mer logisk enn de første rådene og det ble prøvd ut, med stor suksess. Jeg har hylt som en stukken gris, laget de fæleste grimasene jeg kan lage og så gåttt litt unna. Og det er ei som har skjønt det veldig fort. Selv om hun bare biter forsiktig, så hyler jeg på samme måten. Jeg har aldri vært noe for å la hunder bite, så nå er det nulltoleranse på bitinga. Til og med støvlene mine får være i fred når de står alene i gangen uten mine føtter i ;) Jeg har merket at etter at bitinga nærmest er opphørt, har vi fått mye bedre kontakt jeg og Lotta. Det er lettere å leke med henne når man ikke risikerer å få skarpe tenner i armen.

Lotta er uansett en utrulig skjønn hund. Hun er veldig sosial og glad i å møte folk og andre hunder....i så fall hundene etter hvert. Hun kan virke litt skeptisk i møte med andre hunder og vil heller kose med eierne, men så fort den andre hunden går litt unna så skal hun etter den og har nok veldig lyst til å leke. Vi var i en familiebursdag forrige helg og da gikk vi en tur rundt i nabolaget, som jeg kalte for sjarmøretappen. Lotta sjarmerte de vi møtte. Det er veldig fint å se hvor flink hun er på å møte nye folk, til og med han som flatet ut plenen sin med en stor spade var hun trygg på å gå til, selvfølgelig ikke før han hadde tatt pause fra bankinga med den ;)

 

Lotta har lært seg å gå ned trapper. Vi har ei veldig bratt trapp inne i huset, så her er hun ennå litt skeptisk til å gå ned, selv om hun klarer det. Naboen, som er min onkel, har ei lang trapp ute og det var den hun først turte å gå ned. Den har hun ikke villet gå verken ned eller opp, men når hun først fant ut at det ikke var så skummelt, så for hun opp og ned trappa flere ganger på rappen. Virket som hun syntes det var en morsom lek :) 

Lotta spiser så mye som hun skal hver dag og vokser mye. Hun har en utrulig sprett i kroppen, så kan godt tenke meg at agility kan være noe for henne. Når jeg trener dekk med henne, kommer hun omtrent flygende inn for landing på magen. Noe av grunnen er nok at hun liker godbitene hun får ;)

Sove- og kosetid :)