Vi gikk ei stund, før LM fant ut at nå var det på tide å snu, noe jeg egentlig var enig i. Lotta skjønte godt at vi var på tur hjem når vi snudde, så hun ville nok at vi skulle raska på.
Lotta er ikke fornøyd med været i det hele tatt.
Vanndammer er morsomme uansett om det striregner.
Vi kom oss vel hjem og Lotta ble bært over noen elver på tilbaketuren.
Lotta har vært hos oss noen uker nå og det er ikke alt som har gått like lett. Hun var veldig forsiktig i starten, så hun fikk nok styre litt for mye som hun selv ville da, rett og slett fordi jeg ville at hun skulle bli trygg på oss først. Det endte egentlig mest med at hun fikk en uvane med å bite, både når hun var i herjehumør og når hun ville ha oppmerksomhet. Siden det er en stund siden jeg har holdt på med valpetrening, så måtte det litt Google til hjelp. Første rådene jeg fant var at hun skulle få lov til å bite, til en viss grad. Man skulle ikke trekke handa eller foten til, bare stivne. Ellers kunne man rope au og gå unna. Når man er ute med mye klær er det kanskje ikke så ille å bare stivne til, men inne når man ikke har på seg sko eller ytterklær, så gjør det faktisk vannvittig vondt. Etter en stund med dette, syntes jeg ikke jeg merket noe bedring. I starten av denne uka fant jeg et råd fra en som har jobbet/forsket mye på ulver og hannes råd var at valpen ikke skulle få lov til å bite, og det beste rådet hans var at man skulle skrike som en stukken gris, lage stygge grimaser og så gå unna. Dette var et råd som jeg syntes virket mer logisk enn de første rådene og det ble prøvd ut, med stor suksess. Jeg har hylt som en stukken gris, laget de fæleste grimasene jeg kan lage og så gåttt litt unna. Og det er ei som har skjønt det veldig fort. Selv om hun bare biter forsiktig, så hyler jeg på samme måten. Jeg har aldri vært noe for å la hunder bite, så nå er det nulltoleranse på bitinga. Til og med støvlene mine får være i fred når de står alene i gangen uten mine føtter i ;) Jeg har merket at etter at bitinga nærmest er opphørt, har vi fått mye bedre kontakt jeg og Lotta. Det er lettere å leke med henne når man ikke risikerer å få skarpe tenner i armen.
Lotta er uansett en utrulig skjønn hund. Hun er veldig sosial og glad i å møte folk og andre hunder....i så fall hundene etter hvert. Hun kan virke litt skeptisk i møte med andre hunder og vil heller kose med eierne, men så fort den andre hunden går litt unna så skal hun etter den og har nok veldig lyst til å leke. Vi var i en familiebursdag forrige helg og da gikk vi en tur rundt i nabolaget, som jeg kalte for sjarmøretappen. Lotta sjarmerte de vi møtte. Det er veldig fint å se hvor flink hun er på å møte nye folk, til og med han som flatet ut plenen sin med en stor spade var hun trygg på å gå til, selvfølgelig ikke før han hadde tatt pause fra bankinga med den ;)
Lotta har lært seg å gå ned trapper. Vi har ei veldig bratt trapp inne i huset, så her er hun ennå litt skeptisk til å gå ned, selv om hun klarer det. Naboen, som er min onkel, har ei lang trapp ute og det var den hun først turte å gå ned. Den har hun ikke villet gå verken ned eller opp, men når hun først fant ut at det ikke var så skummelt, så for hun opp og ned trappa flere ganger på rappen. Virket som hun syntes det var en morsom lek :)
Lotta spiser så mye som hun skal hver dag og vokser mye. Hun har en utrulig sprett i kroppen, så kan godt tenke meg at agility kan være noe for henne. Når jeg trener dekk med henne, kommer hun omtrent flygende inn for landing på magen. Noe av grunnen er nok at hun liker godbitene hun får ;)
Sove- og kosetid :)
