Det er ikke mye som kan sammenlignes med en skogstur i regn. Det er bart på marka. Skogen er blitt grønn. Det faller ned lette regndråper, som gjerne treffer deg på nesa. Du tenker kanskje et sekund at det hadde vært lettere å gå med joggesko, men er takknemlig for at det er solide støvler som er på bena dine akkurat nå. Du trør lengre inn i skogen, og hører småfuglene kvitre, samtidig som de flyr på lette vinger i ly for regnet. Vannet fylles opp på blader og blomster, og det er fristende å ta et godt tak i ei gren for å riste den slik at vannet faller ned i store mengder. Du har en hund med som av og til stopper for å riste av seg vannet fra pelsen, men som ellers snuser rundt, og er glad og lykkelig for å få være ute på tur. Du tenker et øyeblikk tilbake på da hun var liten valp. Da likte hun absolutt ikke regnet.
Dere går lengre og lengre. Kjenner på at dere burde snu, dere skal gå like langt tilbake. Du har ikke lyst til å snu, for hvert skritt dere tar blir det friskere luft i skogen. Til slutt må dere snu, vende både nese og snute hjemover. Hunden legger seg nesten til å sove med en gang dere er kommet inn. Du skifter til helt tørre klær, og setter deg ned i sofaen under et pledd. Tekoppen er innenfor rekkevidde. Du gleder deg allerede til neste tur, og til alle andre kommende turer.
En smak av vår.






