Valper og tissing kunne det sikkert vært skrevet flere bøker om....og ikke minst hundeeiere som venter på at valpen skal tisse. En prøver å være entusiastisk, selv om valpen sitter helt i ro på trappa og ikke ser ut som den har planer om å rikke seg av flekken. Så prøver man med enda mer entusiasme og jogger lett et stykke unna trappa.....valpen sitter ennå på samme sted og følger med deg, men rikker seg ikke det minste. Det er da man prøver å være ekstra kreativ og setter seg ned på huk bak høyt gress og begynner å lage "bæselyder" slik som valpen selv kan lage....og kan med glede konstatere at valpen kommer løpende....men valpen vil helst tilbake til trappa ganske fort og her må entusiasmen komme på banen igjen slik at hunden blir værende på plenen til den har gjort fra seg.....dette skjer ofte etter mørkets frambrudd og hunden er en smule mørkeredd....mens hundeeier er glad for at det er en viss buffersone mellom husene slik at naboene ikke får med seg hva man holder på med....lydene kan de selvfølgelig høre, men en satser på at de vil tro at det er valpen de hører.

Så er det den tissingen som kommer etter en lengre tur ute. Valpen tisset med en gang etter å ha kommet ut og du vet at det burde skje en gang til før dere går inn. Så da går man fram og tilbake på gårdsplassen, mens valpen ser lengselsfullt mot døra.....man løper omkring og får valpen med seg....litt er det fordi man blir kald også da. Hver gang valpen begynner å snuse på bakken er det nesten som man holder pusten og fryser til, slik at en ikke skal forstyrre valpen. Ofte ender det med at valpen bare plutselig løper rundt og vil leke. Så begynner man å tenke om det ville hjulpet om man ba på sine knær: "vær så snill, bare en dråpe for mor....bare en," men man innser at det er litt sånn "out there." Så går man heller litt mer fram og tilbake på gårdsplassen og håper at det snart skal skje. Og for en lykke når det endelig skjer, valpen tisser og man vet at man straks skal få komme seg inn og kjenne varmen fra vedfyringsovnen. Det føles nesten som å være på fotballkamp hvor laget du heier på scorer det avgjørende målet to minutter på overskudd...det viktigste er uansett å ikke juble høylytt slik at valpen blir skremt og stopper opp....det blir en mer indre jubel.

De fleste gangene på dagen når man skal ut, så går det helt greit med tissingen, uten at eier trenger å hoppe og sprette rundt på gårdsplassen.

Kanskje ikke rart at valpen, straks man kommer inn igjen, er full av energi og henter en leke til eieren...siden eieren var så full av energi ute ;)

 

Lotta har fått mye sosialisering denne uka. Hun har møtt barnehagen når de har vært ute på tur og vi var med skolen på skogstur en hel dag. Jeg trodde Lotta skulle holde seg med meg når vi var med skolen på tur, men hun syntes det var kjempegøy å løpe framme sammen med barna. Barna løp som noen helter ved siden av henne og tror ikke de merket at de ble slitne før det var gått ei god stund. De fant ut at "Lotta bestemmer farten." ;)  Hun kom til meg når hun var skikkelig sliten og ville at jeg skulle bære henne, når hun trengte litt ekstra kos og når hun var sulten. Selv om hun løp med barna, så holdt hun likevel en viss oversikt over hvor jeg var. Hun var ganske sliten når vi kom fram til der vi skulle være, så hun sov hele tiden mens vi var der. LM var også veldig fornøyd med at jeg og Lotta var med dem, det er ekstra stas å få ha med seg valpen sin på skoletur. Både hun og ene søskenbarnet var flinke til å fortelle de andre barna hvordan de skulle være rundt Lotta :)

Lotta er sliten etter turen.

Lotta sov nesten hele den ettermiddagen, men senere på kvelden var det full guffe igjen.

 

I går var det tid for bursdagsfeiring og jeg skulle vaske gulvene på dagen. Det var ikke den letteste jobben å få gjennomført, da jeg fikk "god" hjelp med vaskingen. Først stakk Lotta av med vaskekluten, så tok hun selve moppen.

 

Det endte med at jeg støvsugde istedenfor. Lotta holdt seg da på god avstand og klarte for første gang å hoppe opp på sofaen. Det stemmer kanskje at frykt kan gi en vinger. Etter jeg var ferdig med støvsugingen, hentet jeg moppen igjen og da holdt hun seg på god avstand. Lotta var ikke akkurat særlig blid på meg, særlig siden jeg like før hadde brukt miksmaster når jeg lagde kvikklunsjkake. Det ble mange nye og fæle lyder på kort tid.

 

I går fikk Lotta hilse på Abbe, som er en blanding mellom Leonberger og Pyreneerhund. Hun var veldig skeptisk til han i starten, siden han bjeffet når vi kom ut. Når han ble sluppet løs og de kunne løpe sammen, gikk det seg fort til. Lotta fant ut at hun kunne gjemme seg under bilen, men med en gang Abbe løp unna bilen så var hun etter han. Det blir nok en del leking og løping på de to framover.

 

Lotta fikk også hilse på Hedda, en border collie på 11,5 år. Hun var den første border collien jeg hadde, og denne helgen er hun på besøk hos oss. Det er veldig fint å se Hedda igjen, det er noen år siden sist. Lotta har vært helt ellevill, men har roet mye siden Hedda kom hit. Hedda søkte tilflukt på sofaen i går og når Lotta kom etter, ble hun elegant vippet ned fra sofaen av Hedda. Etter det synes jeg Lotta roet seg en del ;) Hun glemmer ofte å gjøre fra seg når vi er ute, hun vil bare følge med hva Hedda gjør. Da er det bare å sende inn Hedda og være ute ei stund til med Lotta.

Lotta og Hedda ute på tur.

 

En ettermiddag i uka som har vært var vi på shopping etter at LM var ferdig på skolen. Vi fikk kjøpt inn både vintersko og nye cherrox til henne, så nå kan vinteren bare komme. Selv om det ikke er nysnø i fjellene og lite av den gamle snøen også, så kan snøen komme plutselig.  Det er ikke sånn at jeg legger meg ned for å gråte på grunn av mangel på snø, så lenge det kommer til jul er jeg fornøyd ;)

 

Dagen i går ble avsluttet med å lese gratulasjonene på facebook. Hadde en fin bursdag med ei lita feiring på ettermiddagen.

 

 

Forrige uke var vi hos veterinær med Lotta. Hun fikk påvist urinveisinfeksjon. Noen dager før begynte hun å tisse ofte, både inne og ute. Etter hvert økte det på og hun kunne tisse minst 7 ganger i løpet av 10 minutter. Når jeg kontaktet veterinæren, fikk jeg vite at jeg måtte ha med en urinprøve. Det var ikke akkurat noe som hørtes ut som en enkel sak, men det ble en ordning. Lotta gikk nemlig rett og tisset på gulvet etter å ha sovet en stund, og jeg var ikke rask nok til å få satt noe under siden jeg snakket i mobilen. Personen i andre enden fikk beskjed om at jeg ikke hadde tid å snakke mere nå, fordi jeg måtte skrape urin fra gulvet over i en beholder. Jeg fant en liten plastbit og brukte den til å få det over i beholderen. Jeg var klar over at det ikke var helt sånn veterinæren hadde sagt at jeg skulle gjøre det, men det fungerte. Bilturen gikk fint, litt hyling i starten av kjøreturen var det, men så roet hun seg ned og sovnet. Jeg syntes jeg så en bedring samme dagen, men morgenen etter var nesten den verste dagen. Lotta tisset omtrent hele morgenen, men etter hvert som dagene har gått og medisinen har virket, så har hun blitt i bedre og bedre form. Det er fint å se at energien er tilbake hos Lotta og at hun finner på mange rampestreker. Det er et tydelig tegn på bedring :)

 

 

 Lotta fant seg en ny venn i dag. Om det blir et langvarig vennskap gjenstår å se, det kommer nok an på hvordan hun behandler vennen sin. Den er allerede blitt godt kjent med Lotta sine tenner og hun har funnet ut at den er veldig morsom å løpe rundt og slenge på. So far so good :)

 

Dagene går fort og Lotta har vokst mye i det siste. Vi har satset på et annet tørrfor enn vi startet med, nå går det på Specific for valper. Lotta liker tørrforet og spiser så mye som hun skal om dagen. Jeg ga henne noen brødskiver med leverpostei de første dagene hun var her, og det har hun ikke glemt. Hun ligger gjerne og venter for å se om det blir noe brødskive....eller hopper opp etter benken. Noen ganger virker det som hun vil markere det kjedelige tørrforet ekstra, da legger hun seg helt flat på gulvet atmed matfatet og gir meg gjerne et blikk som skulle tilsi at hun ikke hadde fått mat på flere dager. Når jeg setter meg ned og spiser min frokost, gir hun opp hele forsøket og spiser av tørrforet. Tror hun synes jeg er skikkelig teit da.

Lotta har ikke vært så ivrig å spise på sko, heldigvis. Det er en sannhet med moderasjoner, for hun vil gjerne spise på skoene mine når jeg har dem på. Særlig støvlene mine er blant favorittene. Dette er noe som oftest skjer når hun ikke vil at vi skal gå inn. I dag hadde jeg tilfeldigvis med meg kameraet på tur ned i yttergangen, når jeg kom opp var Lotta veldig opptatt.

Hadde visst fått smaken på sko når de var av føttene også.

Trebiter er heller ikke så verst å leke med.

Lotta er blitt vant til å være midtpunktet for de fleste, en ordentlig liten sjarmklump....eller lille bamsen som jeg kaller henne for ;)

Lotta kom til oss

4.september 2013 hentet jeg Lotta fra Trondheim. Det var ei litt skjelven Lotta jeg møtte på flyplassen. Hun var ikke vant til å kjøre bil og kom til flyplassen hvor det var nye lyder og nye lukter. Var veldig spent på hvordan flyturen skulle gå, men det gikk over all forventning. Hun var kun våken når vi mellomlandet i Bodø for å sjarmere ei flyvertinne. Det ble en del timer før vi kom oss heilt hjem, og Lotta var sliten etter turen. Her kommer noen bilder fra de første dagene :)

Godt å gjemme seg under beina.

 

Senere på ettermiddagen var det full fart.

5.september: Lotta har oppdaget lekene sine.

Min leke ;)

9.september: Møtte Bell og det var full rulle.