Valper og tissing kunne det sikkert vært skrevet flere bøker om....og ikke minst hundeeiere som venter på at valpen skal tisse. En prøver å være entusiastisk, selv om valpen sitter helt i ro på trappa og ikke ser ut som den har planer om å rikke seg av flekken. Så prøver man med enda mer entusiasme og jogger lett et stykke unna trappa.....valpen sitter ennå på samme sted og følger med deg, men rikker seg ikke det minste. Det er da man prøver å være ekstra kreativ og setter seg ned på huk bak høyt gress og begynner å lage "bæselyder" slik som valpen selv kan lage....og kan med glede konstatere at valpen kommer løpende....men valpen vil helst tilbake til trappa ganske fort og her må entusiasmen komme på banen igjen slik at hunden blir værende på plenen til den har gjort fra seg.....dette skjer ofte etter mørkets frambrudd og hunden er en smule mørkeredd....mens hundeeier er glad for at det er en viss buffersone mellom husene slik at naboene ikke får med seg hva man holder på med....lydene kan de selvfølgelig høre, men en satser på at de vil tro at det er valpen de hører.

Så er det den tissingen som kommer etter en lengre tur ute. Valpen tisset med en gang etter å ha kommet ut og du vet at det burde skje en gang til før dere går inn. Så da går man fram og tilbake på gårdsplassen, mens valpen ser lengselsfullt mot døra.....man løper omkring og får valpen med seg....litt er det fordi man blir kald også da. Hver gang valpen begynner å snuse på bakken er det nesten som man holder pusten og fryser til, slik at en ikke skal forstyrre valpen. Ofte ender det med at valpen bare plutselig løper rundt og vil leke. Så begynner man å tenke om det ville hjulpet om man ba på sine knær: "vær så snill, bare en dråpe for mor....bare en," men man innser at det er litt sånn "out there." Så går man heller litt mer fram og tilbake på gårdsplassen og håper at det snart skal skje. Og for en lykke når det endelig skjer, valpen tisser og man vet at man straks skal få komme seg inn og kjenne varmen fra vedfyringsovnen. Det føles nesten som å være på fotballkamp hvor laget du heier på scorer det avgjørende målet to minutter på overskudd...det viktigste er uansett å ikke juble høylytt slik at valpen blir skremt og stopper opp....det blir en mer indre jubel.

De fleste gangene på dagen når man skal ut, så går det helt greit med tissingen, uten at eier trenger å hoppe og sprette rundt på gårdsplassen.

Kanskje ikke rart at valpen, straks man kommer inn igjen, er full av energi og henter en leke til eieren...siden eieren var så full av energi ute ;)